Fortellingen krydres med referanser til skulpturen Fabrikkjentene på Beierbrua og området rundt Hønse- Lovisas hus ved Akerselva, en kvinneskikkelse som opptrer i Oscar Bråthens Ungen. Leseren drives på denne måten inn i en konnotasjon mot kvinner som på grunn av samfunnets moralske og sjåvinistiske struktur havner på utsiden av det aksepterte. Agnete føler at hun har mye til felles med disse kvinnene. Allikevel er det vanskelig å kun se henne som et offer for uheldige omstendigheter, hun har i stor grad et ansvar for at det går utfor stupet. Vi får fortellingen gjennom Agnetes perspektiv, og hun er skildret med mye forståelse og medfølelse, allikevel kjenner jeg at jeg blir irritert på henne. Hun ruser seg på piller og alkohol og holder seg med lysskye individer langs Akerselva mens sønnen, Alex, ikke får dekket de mest grunnleggende behov. Nei, kjærlighet er ikke nok for å være mor. Agnete er ikke udelt en sympatisk protagonist, selvom leseren forstår at hun står på randen. Sjalusi rettet mot den tidligere kjærestens nye samboer slår ut i ren ondskap når muligheten til å bidra til hennes død byr seg. Agnete er destruktiv, like mye mot seg selv som mot de rundt seg.
På mange måter lever Agnete i en fantasi, der hun hele veien ser for seg hvordan livet skal bli bare eks-kjæresten og Alex' far kommer tilbake til henne. Det er dette hun venter på, da skal alt bli bra. Hun må bare få han til å forstå at det er henne han elsker. Hun har blitt forlatt, og vi forstår at dette er noe hun har opplevd før, i barndommen. Mens hun venter, og prøver å få mannen tilbake, døyver hun smerten med rus. Han kaller henne en klegg, det er dette tittelen henspeiler på. Det har blitt for mye for Agnete. Hun har utdanning, jobber som lærer, har et barn, men hun klarer ikke mer. Fantasien går lengre enn drømmen om at eksen skal komme tilbake, hun ser ikke seg selv. Hammerstad har fått til noe svært vanskelig her. Leseren forstår hva som er i ferd med å skje, selvom Agnete selv ikke gjør det. Når dette er gjort ved at fortelleren er i dialog med protagonisten blir det en imponerende bruk av et virkemiddel som ikke er vanlig innenfor romansjangeren.
Det hadde vært enkelt å analysere romanen ut fra at Agnete er offer for en usympatisk, utnyttende mann, men det blir for enkelt. Hun har alle muligheter til å ta grep, men hun klarer ikke. Nettopp dette er interessant ved karakteren. Hvorfor? Hva er det som skjuler seg i Agnetes sinn som gjør henne ute av stand til å forhindre tragedien? Gjennom samtalen med fortelleren antydes en vanskelig oppvekst, at hun er uelsket, at hun har ruset seg også tidligere, før hun ble mor. Svik er et tema her, svik i mange ledd. Svik i Agnetes oppvekst, svik fra mannen hun får barn med, svik fra de hun trodde var venner og til slutt sviket hun selv begår mot sin sønn. Agnete selv ser ikke det sviket hun begår, hun elsker jo sønnen sin. Han er det mest dyrbare hun har. Hammerstad har skrevet en innsiktsfull roman om et kvinneliv. Der livets vondeste følelser er skildret. Dette er sårt, og leseren forstår Agnetes desperate ensomhet, selv om hun ikke forstår den selv.
Litteratur
Hammerstad, Gerd. 2012. En klegg i klisjeenes dal. Stjernetrær forlag
http://no.wikipedia.org/wiki/Beierbrua (Nedlastet 10.12.12.)
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8nse-Lovisa
